Utsikt om morgenen, 12.02.2009New Energyen ble spist opp før flyet landet i Tromsø. Läkerolen ble åpnet i passkontrollkøen i Murmansk, hvor en tyggegummesmattende dame med rosa lebestift lurte på hva som tok så lang tid. Velkommen til Russland, hadde jeg lyst til å si til henne. Men med tanke på at hun nok var russisk selv, så ville hun kanskje tatt det ille opp. Så jeg lot være.
Norsk Hagetidend, derimot, for ikke å snakke om Hytteliv, ble ærbødig, ja, nesten hellig, fortært henholdsvis på det skitne, skitne kjøkkenet i leieleiligheten i Arkhangelsk, og på flyet til Tromsø. Jeg som vil plante hvitløk i hagen min, tenkte det kunne være på sin plass å lese litt om hva som foregår i norske hager (for det kan jeg rett og slett ingenting om lengre!) Og rett som det var, har jeg lært noe nytt! Jeg vet nå at de aller fleste planter som skal være i jorden en god stund før de lirer av seg hva nå enn de skal lire av seg av blomster, frø, stamme, eller frukt, vel, i Norge skal slike planter plantes inne i hus, gjerne under to lysstoffrør. Ellers rekker de ikke å sette i gang alle de kjemiske prosessene som skal til for å produsere det de kan.
Æsj. Jeg har ikke lysstoffrør, og heller ikke et rom hvor jeg kan bestemme at temperaturen skal være 16 grader den ene dagen´, 12 grader den andre og 19 grader den fjerde. Men hvitløk skal det allikevel bli!
Og jeg fikk veldig lyst til å finne et tegneprogram på mac-en, slik at jeg kunne tegne hagen min slik jeg vil at den skal være. Men så banka det på døra, og det var akkurat litt for tidlig for at det kunne være russerne fra Murmansk. Hallo, sa jeg. Hallo, det var pizzabudet, sa pizzabudet. Jeg lukket forsiktig og litt nervøst opp, de hadde jo bestilt pizza hjem til leieleiligheten. Men jeg hadde enda ingen rubler, og han snakket ikke engelsk. Og murmanerne var enda ikke kommet. I tillegg ble jeg ekstra nervøs, og følte at en del av russisken min forsvant fra tunga i det jeg skulle til å ytre dem. Heldigvis - mennesker er finurlige dyr, man forstår mye rart. Jeg fikk lappet i sammen nok ord slik at han forstod at de som skulle ha pizzaen var på toget fra Murmansk til Arkhangelsk, at de skulle ankomme Arkhangelsk 23.10 (altså fem minutter siden) og at de var på vei. Han spurte da om de var på vei i taxi, noe jeg antok, og sa ja. Så sa han at han skulle vente, i form av en spasertur. Ordet for spasertur er jeg faktisk spesielt glad i på russisk, det er på-guljat, altså så han ”ja på-guljajo” (jeg spaserer), for jeg stotret fram at de nok var like rundt hjørnet. Nei, jeg brukte ikke ordet okrug, som ordet for hjørnet er, men jeg tenker han forstod at jeg mente å si at de var like rundt hjørnet.
Så kom murmanerne, og jeg tok en lang dusj, på det utrolig skitne badekar-badet (det er doen, og så er det badekarbadet, adskilt). Jeg antar begge rengjøringsanstaltene har krypdyr under linoleumen, jeg fant dem forrige gang jeg var her. Her et noen klipp...
Senga der jeg sov
Stuevinduet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar